Min verden av is og roser

Jeg har endelig fått flyttet bloggen min til eget domene. Kom og se! Ny URL:
http://www.icerose.org/blog/

Utrolig så lei man kan bli av årets sommerjobb etter bare en uke. OK, jeg har jobbet to dager i uken hele året, men vinteren teller nesten ikke for da er det så få turister innom.

Vi filosoferte litt på jobb over om dagen i dag (05.05.05) kan ha noen symbolsk betydning, men fant ut at det nok er neste år, 06.06.06, alle helvetes makter kommer over oss og at det ikke er dagen å være på jobb. Jeg ser det for meg allerede nå; det kommer til å hagle sideveis, turistene er sikkert gallsure og reiselederene voldelige. Det kommer til å bli dagen sin det.

Planene for kvelden var lagt. Vi hadde tenkt å feire Ane som har bursdag i dag (gratulerer med dagen søta), og hadde fått beskjed om å møte på restauranten klokka 19 - presis. Alt gikk etter planen. Nydusjet kledde jeg på meg en pen og høvelig gotisk kjole, festet smykkene og skulle akkurat til å børste håret da jeg hørte et leven uten like i trappa. Fra det øyeblikket tok kvelden en ny vending.

Visst er det gøy å feire bursdagen til venner, men en helt annen underholdningsverdi har det å sitte på venterommet på sykehuset. Det som skjedde i trappa var nemlig at Helges kne ikke ville samarbeide lengere og gled ut av ledd mens han gikk ned fra 2. etasje. Når jeg styret inn på stua for å finne ut hva som foregikk, fant jeg Helge i bunnen av den med et desperat grep rundt kneskåla. I følge Helge var det riktig så underholdende, men enda mere underholdende var det at kneskåla hoppet på plass under samtalen jeg hadde med 113. En tur til sykehuset var påkrevd, og la meg bare si; jeg elsker å sitte overpyntet på et venterom, men jeg fikk iallfall lov til å trille rundt i lange ganger med rullestol... Skal ikke så mye til for å glede meg:-)

Nå er underholdningsverden nådd i taket med krykker ved siden av sofaen og et kne som ikke bør belastes på en stund. Jadda... Legeregningen fra St. Olavs ble forøvrig på det samme som vi hadde beregnet å bruke på restauranten i kveld, men nå måtte vi punge ut 150 kr ekstra for pizza i tillegg. Med andre ord, en perfekt lørdagskveld fyllt med action.

Varsko! Varsko!

Eksamensangsten har nå senket seg ned over mitt hode. Den ligger som en mørk sky og blokkerer all fornuftig tankegang og gjør meg trolig til det mest ensrettede mennesket i universet for øyeblikket.

I løpet av litt under en måned skal jeg lese resten av det nødvendige pensum, skrive to eksamener og gjøre meg klar til en muntlig eksamen. I tillegg er det konfirmasjon, jobb og et hus som ser ut som en landmine har eksplodert i det. Aaaaaaaangst! Jeg føler den berømte tidsklemma trykke på unevnelige steder.

Dessuten er det noe på pulten min som piper akkurat som en gammel vekkeklokke jeg hadde en gang i min ungdom. Lyden er meget svak og høyfrekvent men akkurat høy nok til at jeg hører den. Pip-pip-pip-pip! Om og om igjen. Jeg hører det når jeg sitter med øret i retningen lyden kommer ifra, men når jeg snur meg og ser så forsvinner den. Jeg kan for mitt bare liv ikke finne ut hvor lyden kommer fra, men tro meg, når jeg finner det ut, så skal det stoppes. Hardt og effektivt for alltid! Jeg hater ting som piper!

Men nå har jeg latet meg lenge nok. Ut på balkongen med min ikke helt interessante og lettleste pensumbok!

På grunn av for få timer i døgnet hadde jeg ikke tid til å løpe ned døren til nærmeste musikkbutikk i går. Det fikk jeg derimot tid til i dag. Jeg er nå den stolte eier av Lumsks andre CD; "Troll". Jeg er absolutt imponert. Meget bra. Færre gitarriff denne gangen, men for en imponerende stemme på Stine-Mari Langstrand og fiolinkunnskapene og talentet til Siv Lena Waterloo Laugtug er det heller ingenting å si på. Folkemusikken strømmer ut i heimen. Håper naboene har tenkt å lære seg å like dette for dette skal de få høre mye av.

Utendørskonserter kan gå så ymse. Ofte er det problemer med vær eller lydforhold, men det er sjelden det er problemer med dampbåten. Lumsk hadde i går invitert til utendørskonsert før den nye plata "Troll" slippes på mandag. Opplegget var noe originalt. Konserten skulle foregå i Korsvika og bandet skulle komme via sjøveien på en dampbåt og spille mot land. Bra opplegg. Båten kom glidende over vannet mot stranda og vi hørte pene feletoner fra dekket. Båten gled nærmere og nærmere og gled forbi... "Hmmmmm..." tenkte vi. "Hva er dette?" Båten gled forbi Kjerringberget og ute av syne. Vi ventet tålmodig fra land og til slutt kom båten ryggende tilbake til rett vik. Kapteinen ankret opp og bandet begynte å spille. Det kapteinen åpenbart ikke hadde tenkt på var at strømmen er ganske sterk der, og ett anker var ikke nok. Båten ble tatt av strømmen og hadde snart snurret rundt seg selv i en 180 graders sirkel før ankeret så ut til å bli hevet og båten ble ført avgårde med strømmen igjen. Nok en gang utenfor syne forbi berget. Få minutter senere kom båten ryggende tilbake igjen. Underholdende. Musikken var bra, gleder meg stort til å kjøpe plata i morgen, men jeg håper de neste gang hyrer en kaptein som ikke sov i timen på skolen som handlet om strømholdhold og hvordan å hanskes med disse.

Jeg er et ondt, ondt menneske. Jeg har drept en hel familie, en helt slekt faktisk... Onde, onde jeg. La meg begynne på begynnelsen:
Helge er datadings av yrke og er ikke en av de som dermed skyr elektronikk som pesten når han kommer hjem fra jobb. Det synes jeg er helt greit, for dermed får jeg all den hjelpen måtte ønske når det kommer til datating. Men, siden han er både mann OG datadings er ikke alltid rydding hans sterkeste side, særlig ikke rydding i ledninger (beklager kjæreste, men det er stygt å lyve vet du). Så, her om dagen skulle jeg hjelpe til med å plukke monsteret av en datamaskin sammen siden den skulle flyttes. Jeg røsker ut diverse ledninger og begynner å løse den store floken slike ledninger skaper. Vi vet alle hvordan det blir seende ut når både maskinens ledninger, nettverksboksens ledninger, switchens-, telefonens- og fem andre boksers ledninger ligger i en haug bak bordet.

25 meter med nettverksledninger og sikkert 50 meter annen ledning senere oppdager jeg at jeg har ødelagt det perfekte redet til en storfamilie hybelkaniner. De så ut til å ha bodd der lenge nok til å ha utviklet en så høy intelligens at slektas eldste sønn skulle begynne på universitetet å ta Ex. Phil til høsten. Og hva gjorde jeg med dette? Gav ham mine gamle bøker så han kunne begynne å studere før resten av kullet? Nei, jeg fant demonstrativt fram støvsugeren og utslettet et helt slektsledd. Kan jeg noensinne tilgis for dette? Jeg bare spør.

Benedikt XVI
Tidligere kardinal Joseph Ratzinger.

Jeg er overrasket, men godt fornøyd. Gleder meg til å se hvordan det vil gå de neste årene.

Johannes Paul II 1920 - 2005

De beste

Døden kan flamme som kornmo;
klarere ser vi enn før
hvert liv i dens hvite smerte:
det er de beste som dør.

De sterke, de rene av hjertet
som ville og våget mest;
rolige tok de avskjed,
en etter en gikk de vest.

De levende styrer verden,
en flokk blir alltid igjen,
de uunnværlige flinke,
livets nestbeste menn.

De beste blir myrdet i fengslet,
sopt vekk av kuler og sjø.
De beste blir aldri vår fremtid.
De beste har nok med å dø.

Slik hedrer vi dem, med avmakt
med all den tomhet vi vet,
men da har vi sveket de beste,
forrådt dem med bitterhet.

De vil ikke sørges til døde,
men leve i mot og tro.
Bare i dristige hjerter
strømmer de falnes blod.

Er ikke hver som har kjent dem
mer rik enn de døde var -
for menn har hatt dem som venner
og barn har hatt dem til far.

De øket det livet de gikk fra.
De spøker i nye menn.
På deres grav skal skrives:
De beste blir alltid igjen.

- Nordahl Grieg

REQUIEM aeternam dona ei,
Domine, et lux perpetua luceat ei.
Requiescat in pace. Amen.

I et forsøk på å innføre litt mere kultur her introduserer jeg i dag bloggens første japanske dikt. Et dødsdikt fra 1790 riktignok, men på overflaten synes jeg det passet bra for årstiden.

See-
see how the spring slush melts away
and I still here...
- Ginko

Da var ferien over for nå. Alt i alt har den vært bra. Til tross for at vi har bodd 8 stykker i ett hus med kun en varmtvannstank og en TV, men vi er alle i live ennå og ingen har klort ut noens andres (eller egnes) øyne.

Kjøreturen nordover gikk også stort sett fint helt til vi skulle kjøre mellom Mosjøen og Sandessjøen. Der hadde vi to nestenulykker. Jeg henstiller til alle politikere i Vefsn kommune om å utbedre veien øyeblikkelig. Det er nesten så jeg håper de stenger veien grunnet trafikkfare og istedet setter inn ferje! Ferjen tar kanskje lengere tid, men står for meg som mange ganger sikrere, samt at man kan spille kort på turen over.

Man blir forøvrig aldri for gammel til å få påskeegg! Helge og jeg hadde kjøpt ett egg selv, men jammen fikk vi ett også. Like stort som det vi selv har kjøpt, så jeg foretar jevnlige dykk ned sjokoladehavet. Herlig. Jeg storkoser meg.

Hurra, jeg er frisk igjen - vel nesten. Jeg har ikke vært så utslått av en influensa siden jeg var barn tror jeg.

Forresten, etter å ha forbannet produsenter av hostemedisin langt inn i det mørkeste svarte noen dager kom det meg for øre at hostemedisin også kommer i pilleformat. Genialt. Hvorfor har ingen fortalt meg dette før? Svelge en liten pille med litt vann istedet for å holde en full sirkusforestilling med grimaser og påfølgende eder og forbannelser ved forsøk på å svelge hostesaft...

Da gjenstår det bare å ønske alle en god påske når den kommer. Jeg reiser nå på påskeferie. Til en liten øy i det nordnorske havgapet hvor det bare er tre tv-kanaler og ikke internett. Men det er bra mobilforhold i det minste.

Dette til info: Gothminster tar feil når han i en av tekstene sine setter frem denne noe Matrixinspirerte påstanden: "when we die in dreams we die for real". Jeg er høyst levende til tross for at jeg i natt ble brutalt drept av min onde tvilingbror!

Dessuten sitter jeg her og synes veldig synd på meg selv. Jeg har vært syk som en hund hele helga. Det begynte fredag etter jobb med spontan feber og kvalme. Jeg ble akkurat syk nok til at jeg ikke kunne dra på konserten med overnevnte artist og Tristania på Samfundet som jeg hadde gledet meg til så lenge. Jeg har ikke hatt influensa på mange år, men måtte selvfølgelig få det når det passet så dårlig! Typisk!

Å finne alt som skal til for å drikke en kopp te til frokost har utviklet seg til å bli en større operasjon. Først må teen bestilles og leveres - fra England selvfølgelig. Så må én butikk visiteres for å kjøpe melk. Deretter nok en butikk for å finne noe annet enn norsk lynghonning. (Nei, de har ikke sånn melk som jeg ser etter hvor man har honning.) Så, det er åpenbart litt arbeid som skal til før man kan leve i landet av melk og honning. Men, I shall overcome...

Her er en liste med enkle språkregler som jeg fant. Forfatter ukjent for meg desverre. Les og lær! Særlig dere som skriver i landsdekkende aviser!

1) Lær deg og- å å-reglene
2) Nøy deg med ett utropstegn!!!!!
3) Unngå forklaringer i parentes (selv om de er relevante).
4) Preposisjoner er uegnet til å avslutte setninger med.
5) Aldri generaliser!
6) Sammenlikninger er minst like ille som klisjeer.
7) Unngå å sprite opp språket med fancy og trendy ord og uttrykk.
8 ) Unngå fork. o.l.
9) Husk, engelske ord og uttrykk er out.
10) La språket ditt være kjemisk fritt for klisjeer, unngå dem som pesten.
11) Vær mer eller mindre spesifikk.
12) Overdrivelser er tusen ganger verre enn klisjeer.
13) Lær deg, kommareglene.
14) Selv om du føler trang til å bruke usedvanlig mange ord og vendinger for å få frem det budskapet du har til hensikt å kommunisere til andre, bør du legge vind på å ordlegge deg så kort og konsist som du bare makter.
15) Anvend absolutt aldri allitterasjoner.
16) Si ting bare en gang, ikke gjenta eller fortell det du allerede har sagt på et tidligere tidspunkt.
17) Unngå et-tegnet & unødvendige binde-streker.
18 ) Unngå ord delinger, som for eksempel "tyveri sikret" og "terrasse dør".
19) Unngå sitater, eller som Ralph Waldo Emerson sa: "Jag hater sitater. Fortell meg hva dere vet."
20) Metaforer er ris til egen bak.
21) Bruk av svesismer er ikke så der videre heftig.
22) Kontaminasjoner i hytt og pine er dårlig norsk.
23) Vær nøye med korrekturen, så ikke viktige utelates.

Dersom det ikke står eksplisitt i husleiekontrakten at det er forbudt å kaldkvele naboen, er det galt å gjøre det da?

Det har ikke vært til å unngå å få med seg at det drives utnevnelse av en ny biskop i Oslo i disse dager. Media ser ut til å ha fattet mer interesse for dette en noen kunne ane. Mengden mennesker som har utalt seg i sakens anledning står for meg å være latterlig stort. Alle disse kan umulig egentlig ha noe de skulle ha sagt i sakens anledning…? Har folk som aldri setter sin fot i kirken med mindre det er en dåp, konfirmasjon eller begravelse noe de skulle sagt? Jeg for min del prøver å fraholde meg å uttale meg offentlig. Men etter å ha sett den absurde mengden interesse landet har fattet for denne saken i det siste foreslår jeg følgende: Bispereality.

Ved neste valg av biskop i statskirken samler vi sammen ti kandidater, disse følges av det norske folk gjennom media med argusøyne og får så muligheten til å stemme ut den kandidaten de ikke liker – en hver uke. Jeg ser for meg følgende konkurranser: beste preken, beste sangstemme, beste seremonielle bevegelser. Hvem er flinkest med barn, konfirmanter og pårørende? Og sist men ikke minst, hvem gjør seg best med en kassegitar på fanget? På denne måten må vel tilhengerne av en ultrafolkelig statskirke bli fornøyd skulle man tro.

Jeg lærte noe nytt i går kveld. Nei, jeg var ikke naken og jeg kan fortsatt ikke spinne, men jeg befant meg i går kveld på korøvelse hvor vi ble servert kiwi. Problemet var bare det at vi fikk ikke skje å spise med. Jeg ble opplært til å spise kiwi delt i to med skje. Men det behøves ikke ble jeg fortalt av en medkorist. Noe skeptisk bet jeg i skinnet og fant ut at det smaker forbausende lite. Det ble bare som ekstra fiber i kosten. Anbefales på det varmeste om skje ikke er tilgjengelig.

Den lille respekten jeg hadde for APs kvinnegruppe har nå forsvunnet som dugg for sol og Karita Bekkemellom Orheim har nå klart å presse ut av seg utsagn jeg gjerne ville hatt en samtale med henne om.*

Som de fleste sikkert har registrert, har AP-kvinner kommer med et forslag om å utvide grensen for selvbestemt abort til 16. uke. Spørsmålet jeg sitter med er: HVORFOR??? Å gjøre dette til en valgkampsak 7 måneder før valget må da være å tråkke i salaten. Så vidt jeg har registrert har det ikke vært en debatt om dette i media som skulle tilsi at loven skulle endres. Heller ikke er det en sterk folkeopinion som har krevd at dette må gjøres. Det er til og med ikke vært arrangert et eneste fakkeltog for denne saken. Er dette et forsøk fra APs side på å distansere seg fra KrF? I så fall kan de gjøre det så lett som bare det ved å gå tilbake til sine sosialdemokratiske røtter.

Men, tilbake til vår alles kjære Karita. Da hun fikk vite at 54% sier nei til selvbestemt abort inntil 16. uke og bare 33% sier ja, samt at folk i Oslo er mer positive til å utvide abortgrensen enn folk i resten av landet har hun dette å si: "Oslo-folk har alltid vært ledende i etiske spørsmål. Jeg tror at resten av landet kommer etter. Om noen år er jeg sikker på at jeg har fått rett." Kjære Karita. Mener du virkelig at den jevne Osloborger er mer moralske enn oss på andre siden av Akerselva? Hva i all verden baserer du dette utsagnet på? Jeg har adskillige studiepoeng i etikk fra NTNU; la oss sette oss ned å diskutere dette!

Hun klarte også å trykke ut av seg dette når hun hørte folk generelt i Norge var imot forslaget: "Dette overrasker meg ikke, men jeg tror folk vil forandre mening når de forstår hva dette handler om. Akkurat nå er dette en veldig ny debatt." Vi forstår hva dette handler om. Det er sutrete grupperinger i AP, som ikke engang har støtte i AUF, som vil markere seg. Dette har ingenting med kvinnefrigjøring å gjøre! Vi har allerede en abortlov. Den fungerer helt utmerket i de fleste sammenhenger og jeg har aldri hørt om noen som er misfornøyde med den (med mindre de vil fjerne den helt). Kom heller til de viktige valgkampsakene: Skole! Helse! Eldre! Trygdesystemet! Arbeidsledighet! Privatiseringen av landet vårt! Sosial urettferdighet! Det er så mye å ta tak i. Begynn med det som monner!

* Artikkelen er hentet her: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=267490

Uten å være for ivrig når det gjelder å følge med på hva norsk musikkliv driver med for øyeblikket, har jeg med glede registrert at lokalbandet Lumsk vant by:Larmstipendet:
http://www.adressa.no/kultur/musikk/article420841.ece
Jeg er en av de som har blitt voldsomt imponert av første plate "Åsmund Frægdegjevar" og jeg ser med varm forventning fram til neste plate. Måtte den bli like god! Leve Lumsk! Hurra! Hurra! Hurra!

For de av dere som aldri har hørt om disse folkene, anbefaler jeg et besøk på hjemmesidene deres: www.lumsk.com

En av de deiligste tingene man kan føle er å være ferdig med noe. Eksamen, prosjekt, oppvasken eller andre presserende ting. Jeg er nå delirisk lykkelig over å være ferdig med et stort prosjekt, samt at en ukes stor oppvask er eliminert. Helga har derfor prompte blitt dedikert til en helg i total avslappning i sofaen. Den skal kun bli avbrutt med spising av mat og sjokolade. Ja, og instalasjon av nytt trådløskort selvfølgelig så jeg kommer meg online på en sikker måte.

Det må sies: ingenting er så sjarmerende som å ha jobbet på et stort prosjekt i litt over to uker og så prestere å bli forkjølet dagen før presentasjonen. Jeg har 15 timer på å få stemmen i orden igjen, men jeg regner med at det skal gå bra.

Det beste med et prosjekt er å bli ferdig. Det jeg jobber med nå er et universitetsfag hvor vi blir satt sammen med folk fra en helt annen fagbakgrunn og det er ikke til å unngå at det er mere stressende og potensielt konfliktskapende enn prosjekt med folk fra egen fagkrets. Nå skal det sier at jeg har vært heldig. Vi har jobber godt sammen og så lenge jeg får lagret det jeg skriver (se forrige innlegg) har alt gått bra. Derfor hadde det vært utrolig kjipt å eventuelt miste stemmen så komplett at jeg ikke vil være i stand til å presentere resultatet i morgen. Jeg spiser repsil og drikker te av halvliterskopper og håper på det beste.

Ingenting, absolutt INGENTING er så irriterende som å ha skrevet i en time, ha lagret hele tiden for så å finne ut at all teksten er tapt alikevel - for alltid. Alle de fine ordene som jeg omhyggelig har plukket ut og satt sammen i velformulerte setninger som faktisk var på vei mot den potensielt beste oppgaven om bioteknologi og etikk som noensinne er skrevet; borte for alltid. Jeg blir så sint - på meg selv. Så eitrandes sint! Heldigvis for alle rundt meg er jeg ganske stille når slikt skjer.

Men alikevel: AAARRRGHHH!!!

Ja, jeg innrømmer det; jeg er en lidenskapelig Sims-spiller. Jeg har vært det siden det første spillet, og jeg er en av de mange som har rost Sims 2 opp i skyene. Det var derfor med stor interesse jeg så screenshots fra den første tilleggpakken på Dagbladets side i går. Det var spesielt ett bilde jeg synes var hysterisk:
http://www.dagbladet.no/kultur/2005/01/26/421474.html?i=6
Klipp og lim.

For de som ikke oppfattet hva jeg siktet til, så se på håndstillingen til han som åpenbart driver med sin egen greie ytterst til høyre i bildet... Så, er det noen som husker alt styret som oppsto like før jul da Coca Cola hadde en nisse som viste samme tegnet på etikettene sine? Vil dette si at norske forbrukere er mere prippne enn amerikanske familiespill-produsenter? Og det med Bush i Det hvite hus til og med... Hmmm...vent litt... Der har vi det. Det er ikke et satantegn. Det er (dårlig) skjult amerikansk patriotisme. Det er jo samme tegn som unge frk. Bush viste da pappa Bush avla ed på at han skal forværre amerikansk økonomi og spre frykt rundt om i verden i nye fire år (http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=263400). Jaja, jeg velger å overse at mine unge håpefulle simmer kan komme til å gå på samme universitet som texanere om et par måneder og spiller lystig i vei som før.

Først av alt:
GRATULERER MED DAGEN KJÆRESTE!

****************************************

Jeg begynte i dag på NTNUs nye forsøk på å tjene penger på tverrfagelighet: Eksperter i team (a.k.a. skrullinger i steam). Det var en selsom opplevelse, det må jeg bare få si. Det som hadde voldt meg mest hodepine på forhånd var beskjeden vi fikk via e-post for ikke lenge siden at vi alle skulle plukke ut en personlig ting hver, pakke den inn i avispapir og ta den med oss til første dag. Denne ene tingen skulle si noe om oss som person, våre verdier og våre interesser. Jeg synes dette var en veldig vanskelig ting å gjøre. Jeg er et nogenlunde komplekst menneske, det er flere sider av meg, jeg har opptil flere interesser (ja, jeg vet det kan høres sjokkerende ut) og jeg fikk litt følelsen av at jeg nå måtte velge hvilken side av meg som skulle belyses; velge hvilken boks de andre i guppen skulle sette meg i for de neste tre ukene...

Jeg valgte til slutt ut en ting, pakket den pent inn og sto til og med i dusjen i morges og øvde meg på hvordan jeg skulle presentere denne tingen og hva den betydde for meg. Stor, meget stor, ble da skuffelsen da det ble klart at vi skulle slett ikke presentere denne tingen selv som jeg hadde trodd. Nei, en annen person i gruppa skulle pakke den opp for så si noe om hvordan en person som hadde tatt med dette kunne være og så gjette hvem det var i vår gruppe av nyfunne bekjentskaper som hadde brakt med dette. Min ting var attpåtil ganske uforståelig for andre så den ønskede effekten ble ikke helt som opprinnelig tenkt.

Forøvrig, dagens CD innkjøp:
- HIM
- Within Temptation
- Tristania